Kaizers, Muse og Piano

Nå blir det mye Kaizers i bloggen min, men det gir seg vel 8. mars. Er det bare meg, eller er refrenget på Ond Sirkel litt mer enn tilfeldig likt refrenget på Nirvanas In Bloom? Jeg syns det er litt kjipt, men heldigvis kommer den dritkule koringa (vet han hadde arbeid, på fabrikken). Generelt er det vel koringa som er denne skivas største pluss. Det er litt gøy i grunn, for det var koringa jeg falt for i utgangspunktet når det gjladt dette bandet. Jeg husker at da Evig Pint kom ut ble jeg litt skuffa over at det var mindre av "den syke koringa" som jeg selv formulerte det. Sukk. Nå elsker jeg Evig Pint, vel og merke, men jeg setter stor pris på temaalbumformen som de har brukt på Ompa Til Du Dør og Maestro.

Mer musikk:
I samme sleng som jeg skaffa meg Maskineri fikk jeg også Muses Black Holes And Revelations, et album jeg kjøpte først og fremst fordi jeg ikke har klart å få Starlight ut av hodet siden prosjektuka. Dette er jammen syke greier. Har ikke hørt så mye på det, så jeg er ikke så klar over sangtitlene, men det som slår emg når det gjelder dette albumet er at en må ha en veldig bred musikksmak for å kunne digge alle sangene her. Her har vi alt fra indiepop til akkustisk gitarkos, halvtrance og ganske svart rock, og det hele avsluttes med min foreløpige favoritt Knights of Cydonia; etter mine ører en salgs vellykket tributt til 70-tallet. Jeg gleder meg til å digge dette albumet.

Ellers har jeg begynt å øve på litt avansert besifring på pianoet. Dog ikke melodibesifring, da jeg synes det er mye morsommere og synge til, pluss at det er litt vanskelig å få med alle de altererte akkordtonene sammen med melodien, selv om det kanskje er det jeg burde øvd på:P