Jeg blir bare mer og mer gira på of Montreal! I tillegg til de nevnte referansene hører jeg nå The Rapture, The Beatles, Queen, Pulp (både old school og 1992-96), Hot Chip og faktisk litt Fleet Foxes. Ønsker meg så sinnsykt denne plata, men må nok vente til desemberlønna, eventuelt til etter jul tilfelle jeg får den :3 De skal på europaturné sammen med Casiokids i januar da, og jeg er sykt frista. De skal ha en gig i Brighton i en helg, og det frister spesielt fordi Renate og jeg fikk en del venner der under Readingfestivalen, som har sagt at de kan skaffe oss spillejobb der og at vi kan bo der.
Så Kurt blir grusom sammen med Hanna og Renate i går. Den var ganske morsom, men slo absolutt ikke boka. Det meste som var bra med filmen var på en måte det som skilte seg fra boka, og alle detaljene i bakgrunnen. Mistanken min om at historien var litt tynn til en spillefilm ble bekreftet, men de hadde flettet inn litt Kurt Quo Vadis? for å spe på. Men Bruse-Kurt var plutselig Sosse-Kurt i stedet!
Det var gøy på Steinergjenforening. Det er rart å møte noen man ikke har sett på flere år, egentlig. Noen forandrer seg mer enn man skulle tro;)
Beklager at jeg overøser innlegget med emoticons i dag. Jeg vet ikke hva som går av meg. Har forresten lagt ut Plym-Plym på Youtube, så nå er det bare å søke det opp hvis det fristet å høre på det.
Snart må det planlegges for Prosjektuka på park også. Jeg tror vi tenker oss en tidslinje fra <0 til 1900 i den klassiske delen og fra 1900 til nå i "rockedelen" eller vha man nå skal kalle den. Jeg prøver å få til My strange uncles from abroad av Gogol Bordello, men vi får se hva det blir til.
onsdag 26. november 2008
torsdag 20. november 2008
of Montreal, Brand og gjenforening.
Herregud!
Snappa med meg et Plan B da klassen var i Oslo på tirsdag. Leste om of Montreal og fikk et behov for å sjekke dem ut. Det er lissom et eller annet sted mellom Late of the Pier, Prince, Scissor Sisters og kunstmusikk mellom 1945 og 1970. Jeg syns hvertfall det er sinnsykt fett så langt, men det spørs om det varer. Sånn musikk kan fort bli sånn man blir lei av etter et par gjennomhøringer, men i følge Plan B-journalisten var det nettopp etter tre-fire snurrer at man ville elske den, så jeg skal ikke dømme ennå.
Mens jeg nevner osloturen; grunnen til at klassen dro var for å se Nationalteatrets oppsetning av Ibsens Brand. Den med kjente sitater som "Evig eies kun det tabte" og "Vær deg selv fullt ut og helt, og ikke stykkevis og delt", som Ravi siterer i sangen utadæsjælopplevelse. Det var konge! Hele stykket åpnet med at de inviterte folk opp på scena for å danse. Klassen vår hadde plasser på galleriet, men det hadde de tenkt på. Det var nemlig montert en svær sklie ned på scena, som vi villig kjørte ned og danset bl.a med Torbjørn Harr fra Mars og Venus. Stykket var dødsbra. Teksten var drita vanskelig selvfølgelig, men scenografien var genial. De hadde også fått med seg et lag av dødsproffe sangere, og ho ene hadde en av de vakreste stemmene jeg har hørt i hele mitt liv. La ved et bilde av oss nede på scena, ikke saksøk meg :)
(Fotograf Anna E. Randby)
Tror jeg må skrive ønskeliste snart. Dreit i det i fjor, men det ble ubehagelig for både den ene og den andre, så da får jeg gjøre det i år selv om det føles litt ego. På lørdag er det julemarked på steinerskolen. Da blir det gjenforening for gamleklassen, yay!
Snappa med meg et Plan B da klassen var i Oslo på tirsdag. Leste om of Montreal og fikk et behov for å sjekke dem ut. Det er lissom et eller annet sted mellom Late of the Pier, Prince, Scissor Sisters og kunstmusikk mellom 1945 og 1970. Jeg syns hvertfall det er sinnsykt fett så langt, men det spørs om det varer. Sånn musikk kan fort bli sånn man blir lei av etter et par gjennomhøringer, men i følge Plan B-journalisten var det nettopp etter tre-fire snurrer at man ville elske den, så jeg skal ikke dømme ennå.
Mens jeg nevner osloturen; grunnen til at klassen dro var for å se Nationalteatrets oppsetning av Ibsens Brand. Den med kjente sitater som "Evig eies kun det tabte" og "Vær deg selv fullt ut og helt, og ikke stykkevis og delt", som Ravi siterer i sangen utadæsjælopplevelse. Det var konge! Hele stykket åpnet med at de inviterte folk opp på scena for å danse. Klassen vår hadde plasser på galleriet, men det hadde de tenkt på. Det var nemlig montert en svær sklie ned på scena, som vi villig kjørte ned og danset bl.a med Torbjørn Harr fra Mars og Venus. Stykket var dødsbra. Teksten var drita vanskelig selvfølgelig, men scenografien var genial. De hadde også fått med seg et lag av dødsproffe sangere, og ho ene hadde en av de vakreste stemmene jeg har hørt i hele mitt liv. La ved et bilde av oss nede på scena, ikke saksøk meg :)
(Fotograf Anna E. Randby)
Tror jeg må skrive ønskeliste snart. Dreit i det i fjor, men det ble ubehagelig for både den ene og den andre, så da får jeg gjøre det i år selv om det føles litt ego. På lørdag er det julemarked på steinerskolen. Da blir det gjenforening for gamleklassen, yay!
søndag 16. november 2008
Coenfilm, indie og litt norsk
Så Burn after reading i dag. Herregud! Filmen var litt kjedelig i starten, men kom fort i gang. Brad Pitt var herlig. Har aldri sett ham spille så teit, og visste ikke at han kunne være uattraktiv. Creds.
Hadde diskusjon om indiesjangeren med Henny og Marius. Jeg har tenkt å skrive om indie på mip-særemne, og innrømmer at det er et vanskelig tema. Det er heldigvis noe jeg brenner for og har sterke meninger om, og da er det jo lettere å jobbe med saken. De mente at de typiske indiebanda fra deres tid var Dinosaur Jr, Hüsker dü, Pixies, Sonic Youth og litt Smashing Pumpkins. Er interessant at indiedefinisonen har forandret seg såpass, for mange av musikkeksemplene de spilte for meg hørtes altfor "episke" ut til at jeg personlig ville definert det som indie.
Sa jeg at jeg hadde sett Blodsbånd? Jeg likte den i hvertfall ikke. Jeg takler ikke filmer hvor hovedpersonen tar sinnsykt dumme valg og ødelegger for alle andre, det bare funker ikke. De hadde dog valgt en utrolig karismatisk gutt til å spille Mirush. I et intervju med regissør Marius Holst fikk vi vite at han ble funnet kun et par uker før innspillingen startet, og at det eneste problemet med ham var å få ham til å slutte å smile :)
Hadde diskusjon om indiesjangeren med Henny og Marius. Jeg har tenkt å skrive om indie på mip-særemne, og innrømmer at det er et vanskelig tema. Det er heldigvis noe jeg brenner for og har sterke meninger om, og da er det jo lettere å jobbe med saken. De mente at de typiske indiebanda fra deres tid var Dinosaur Jr, Hüsker dü, Pixies, Sonic Youth og litt Smashing Pumpkins. Er interessant at indiedefinisonen har forandret seg såpass, for mange av musikkeksemplene de spilte for meg hørtes altfor "episke" ut til at jeg personlig ville definert det som indie.
Sa jeg at jeg hadde sett Blodsbånd? Jeg likte den i hvertfall ikke. Jeg takler ikke filmer hvor hovedpersonen tar sinnsykt dumme valg og ødelegger for alle andre, det bare funker ikke. De hadde dog valgt en utrolig karismatisk gutt til å spille Mirush. I et intervju med regissør Marius Holst fikk vi vite at han ble funnet kun et par uker før innspillingen startet, og at det eneste problemet med ham var å få ham til å slutte å smile :)
fredag 14. november 2008
Moderne kunst, fransk film og HSM3!
I lyttetimen i går hørte vi på Plym-Plym. Til min store overraskelse virket det som om om jeg var den eneste i klassen som satte pris på verket. De andre pratet mens vi skulle lytte, gjentok det som ble sagt og sa at de ikke orket å høre hele. Jeg syns dette er bemerkelsesverdig fordi jeg ikke er noen spesielt stor fan av moderne kunst, men noen ganger gir det meg en følelse, som regel av tristhet, og hvis et verk klarer det, uansett hvor ubegripelig det er ellers, da syns jeg det er et godt verk. Et annet eksempel på slik kunst er maleriene til Tor Hoff. De ser litt ut som grafitti egentlig, men det er noe helt magisk med dem. Jeg var så heldig å ha hele galleri F15 for meg selv da de stilte ut bildene hans, og det var en magisk halvtime av livet mitt.
(Uten tittel, 1975, akryl på plate, 123 x 125 cm.)
Hadde franskeksamen idag. Tror det gikk bra. Etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte fire filmer. Så den ene i sta, en fransk film selvfølgelig. Den het Mathieu og korguttene (orginaltittel Les Choristes), og var utrolig rørende. Guttene i filmen sang så jeg begynte å gråte bare fordi det var så vakkert. Jeg MÅ kjøpe lydsporet til filmen!
Er så mye norsk film jeg vil se nå, men tida går fra meg hele tida! Fikk i alle fall sett High School Musical 3 her om dagen. Jeg syns ikke den var like bra som toern, men den hadde sine morsomheter. Jeg syns den beste scena var den når Troy og Chad var på en skraphaug for å finne reservedeler til bilen, og masse glinsemenn* hopper fram og de har en heftig fellesdans. Ellers var historien helt grei. I likhet med de to foregående filmene unngikk filmen de verste klisjeene, og jeg ble ganskle fornøyd med slutten. Favorittkarakteren min har nå lett blitt Ryan Evans. Han er så rå! Jeg vil påstå at han er den beste skuespilleren også, men jeg må kanskje se ham i andre roller før jeg dømmer.
*Jeg jobba som frivillig på Hovefestivalen på nedrigg. En av jentene jeg jobba sammen med definerte sterke, kjekke handymenn som glinsemenn, et ord jeg så absolutt fikk et behov for å stjele.
Gleder meg til Max Manus!
(Uten tittel, 1975, akryl på plate, 123 x 125 cm.)
Hadde franskeksamen idag. Tror det gikk bra. Etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte fire filmer. Så den ene i sta, en fransk film selvfølgelig. Den het Mathieu og korguttene (orginaltittel Les Choristes), og var utrolig rørende. Guttene i filmen sang så jeg begynte å gråte bare fordi det var så vakkert. Jeg MÅ kjøpe lydsporet til filmen!
Er så mye norsk film jeg vil se nå, men tida går fra meg hele tida! Fikk i alle fall sett High School Musical 3 her om dagen. Jeg syns ikke den var like bra som toern, men den hadde sine morsomheter. Jeg syns den beste scena var den når Troy og Chad var på en skraphaug for å finne reservedeler til bilen, og masse glinsemenn* hopper fram og de har en heftig fellesdans. Ellers var historien helt grei. I likhet med de to foregående filmene unngikk filmen de verste klisjeene, og jeg ble ganskle fornøyd med slutten. Favorittkarakteren min har nå lett blitt Ryan Evans. Han er så rå! Jeg vil påstå at han er den beste skuespilleren også, men jeg må kanskje se ham i andre roller før jeg dømmer.
*Jeg jobba som frivillig på Hovefestivalen på nedrigg. En av jentene jeg jobba sammen med definerte sterke, kjekke handymenn som glinsemenn, et ord jeg så absolutt fikk et behov for å stjele.
Gleder meg til Max Manus!
tirsdag 11. november 2008
Det som er bra for Plym-Plym er bra for Amerika
I går sang vi moderne, norsk musikk i koret på skolen. Stykket het Plym-Plym, og var skrevet av Kåre Kolberg i 1966. Senere fant jeg ut at stykket var på lyttepensum under Ny-Vennlighet, og jeg begynte straks å lytte til det. Jeg tror kanskje det var første gang jeg syntes noe moderne av denne typen virkelig var vakkert og givende. Sjekk ut stykket hvis du kan!
Ellers har jeg funnet et filmstudium på et universitet i Canada som jeg brenner etter å gå på. Så gjelder det bare å komme inn. Er visst 50 av 850 søkere som kommer inn hvert år. Får håpe de liker utlendinger.
Apropos Canada, i forbindelse med franskeksamenen min som er på førstkommende fredag har jeg oversatt en rekke tekster av Malajube. "Oh Montréal, t'es tellement froide, une ours polaire dans l'autobus" (som betyr noe sånt som "Å Montreal, du er så kald, en isbjørnbinne på bussen") Jeg kan ikke noe for det, jeg syns det er litt vakkert. Er det på fransk kan man for min del tillate seg å være mer poetisk enn ellers.
Mens vi snakker om fransk vil jeg gå litt mer inn på SoKo, som jeg linket til i forrige post. Hun har en nokså særegen stil vokalmessig, ikke klassisk god, men bra nok for meg, i hvertfall. Låta "I'll kill her", som handler om at hun vil drepe nye dama til drømmemannen er ikke min favoritt, men jeg liker den på grunn av den sterke franske aksenten (Ail kiil'ør) og de fine ordene SoKo tilsynelatende har funnet på selv (bitchful, cleverless). Ellers liker jeg at hun tør å være stygg, som i låta I think I'm pregnant. Det musikalske høydepunktet er nok allikevel "I'm scared I'm gonna die alone" som får meg til å felle en tåre når den kulminerer. Sterke saker dette, med andre ord.
Ellers har jeg funnet et filmstudium på et universitet i Canada som jeg brenner etter å gå på. Så gjelder det bare å komme inn. Er visst 50 av 850 søkere som kommer inn hvert år. Får håpe de liker utlendinger.
Apropos Canada, i forbindelse med franskeksamenen min som er på førstkommende fredag har jeg oversatt en rekke tekster av Malajube. "Oh Montréal, t'es tellement froide, une ours polaire dans l'autobus" (som betyr noe sånt som "Å Montreal, du er så kald, en isbjørnbinne på bussen") Jeg kan ikke noe for det, jeg syns det er litt vakkert. Er det på fransk kan man for min del tillate seg å være mer poetisk enn ellers.
Mens vi snakker om fransk vil jeg gå litt mer inn på SoKo, som jeg linket til i forrige post. Hun har en nokså særegen stil vokalmessig, ikke klassisk god, men bra nok for meg, i hvertfall. Låta "I'll kill her", som handler om at hun vil drepe nye dama til drømmemannen er ikke min favoritt, men jeg liker den på grunn av den sterke franske aksenten (Ail kiil'ør) og de fine ordene SoKo tilsynelatende har funnet på selv (bitchful, cleverless). Ellers liker jeg at hun tør å være stygg, som i låta I think I'm pregnant. Det musikalske høydepunktet er nok allikevel "I'm scared I'm gonna die alone" som får meg til å felle en tåre når den kulminerer. Sterke saker dette, med andre ord.
søndag 9. november 2008
I'm back!
Jeg hadde vel egentlig gitt opp å skrive blogg da min venn Hanna oppfordret meg til å begynne igjen da det ikke var noe artig å være den eneste bloggeren i omgangskretsen. Ikke så rart kanskje, blogging er jo noe som blir sett ned på av mange, og kalt ekshibisjonistisk. Men hva er vel ikke ekshibisjonistisk i våre dager? Alle former for kunst med unntak av serialisme og tilfeldighetsmusikk er i mine øyne særdeles subjektive. Ikke at min blogging er som kunst og regne, men hadde jeg vært mer poetisk kunne det fort vært det.
For en oppdatering av musikken jeg har oppdaget siden sist:
www.myspace.com/bombaybicycleclub
www.myspace.com/mysoko
www.myspace.com/thedukespirit
www.myspace.com/officialnickeleye
www.myspace.com/littlejoymusic
www.myspace.com/lateofthepier
www.myspace.com/ipsofactomyspace
Lista er lang. Jeg kom meg på Reading til slutt, og der så jeg en del av dem. De fire beste konsertene på hele festivalen var vel for min del Bombay bicycle club, Ipso facto og Lightspeed champion. Sistnevnte var det egentlig litt tilfeldig at jeg så. Vennene mine ville ha meg med på Flogging Molly (eller var det Dropkick Murphy's? Jeg husker ærlig talt ikke forskjellen på de to, sorry...), men jeg ble værende igjen i NME-teltet etter Bombay bicycle club fordi jeg sto helt foran, og det var ikke alltid man fikk sjansen til det. Resultatet var en helt fantastisk konsert. Merkelig nok har jeg ikke helt fått sansen for det som ligger på myspacen hans, men han hadde en helt fantastisk scenepersonlighet som mange av reading-banda manglet, og musikken var også en passe balanse mellom pop og nyskapende, og han hadde med seg tre fantastiske musikere. Alt i alt vil jeg anbefale alle som får sjansen til å gå på konsert med ham.
På bokfronten har jeg nettopp blitt ferdig med å lese His Dark Materials-trilogien av Philip Pullman. Merkelige greier. Bøkene er litt tungt skrevet, og jeg ble ikke revet med som i Harry Potter, men for en kvalitet! Historien er helt fantastisk, og nå som jeg er ferdig sitter jeg igjen med et tomrom som faktisk er enda større enn etter HP. Hva skal jeg lese nå? Jeg har satt meg på ventelista til Twilight-serien på biblioteket. Får håpe den serien er nesten like bra. Begge bokserier blir jo filmatisert. Sistnevnte har premiere snart om jeg ikke tar helt feil. The Golen Compass, som er den første i HDM-serien kom jo ut i 2007, men gjorde det visst merkelignok ikke så bra i Amerika, så de to neste filmene er etter sigende på hold. Jeg håper de kommer ut, men det skulle ikke forundre meg om de ikke gjorde det. At amerikanerne skal være så forbasket kristne!
Nå må jeg (dessverre) avrunde, for min far har bruk for datamaskinen. Kanskje jeg skriver igjen snart :)
For en oppdatering av musikken jeg har oppdaget siden sist:
www.myspace.com/bombaybicycleclub
www.myspace.com/mysoko
www.myspace.com/thedukespirit
www.myspace.com/officialnickeleye
www.myspace.com/littlejoymusic
www.myspace.com/lateofthepier
www.myspace.com/ipsofactomyspace
Lista er lang. Jeg kom meg på Reading til slutt, og der så jeg en del av dem. De fire beste konsertene på hele festivalen var vel for min del Bombay bicycle club, Ipso facto og Lightspeed champion. Sistnevnte var det egentlig litt tilfeldig at jeg så. Vennene mine ville ha meg med på Flogging Molly (eller var det Dropkick Murphy's? Jeg husker ærlig talt ikke forskjellen på de to, sorry...), men jeg ble værende igjen i NME-teltet etter Bombay bicycle club fordi jeg sto helt foran, og det var ikke alltid man fikk sjansen til det. Resultatet var en helt fantastisk konsert. Merkelig nok har jeg ikke helt fått sansen for det som ligger på myspacen hans, men han hadde en helt fantastisk scenepersonlighet som mange av reading-banda manglet, og musikken var også en passe balanse mellom pop og nyskapende, og han hadde med seg tre fantastiske musikere. Alt i alt vil jeg anbefale alle som får sjansen til å gå på konsert med ham.
På bokfronten har jeg nettopp blitt ferdig med å lese His Dark Materials-trilogien av Philip Pullman. Merkelige greier. Bøkene er litt tungt skrevet, og jeg ble ikke revet med som i Harry Potter, men for en kvalitet! Historien er helt fantastisk, og nå som jeg er ferdig sitter jeg igjen med et tomrom som faktisk er enda større enn etter HP. Hva skal jeg lese nå? Jeg har satt meg på ventelista til Twilight-serien på biblioteket. Får håpe den serien er nesten like bra. Begge bokserier blir jo filmatisert. Sistnevnte har premiere snart om jeg ikke tar helt feil. The Golen Compass, som er den første i HDM-serien kom jo ut i 2007, men gjorde det visst merkelignok ikke så bra i Amerika, så de to neste filmene er etter sigende på hold. Jeg håper de kommer ut, men det skulle ikke forundre meg om de ikke gjorde det. At amerikanerne skal være så forbasket kristne!
Nå må jeg (dessverre) avrunde, for min far har bruk for datamaskinen. Kanskje jeg skriver igjen snart :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)