torsdag 20. mars 2008

Om feminisme

Jeg var hos Renate på tirsdag, sammen med en annen liten gjeng, da det begynte å snakkes stygt om feminisme. Vi hadde jo egentlig vært gjennom det før, under skolevalget i fjor. Da hadde rød ungdoms representant åpnet med å si "jeg er feminist", og Renate mente at det var det verste hun kunne gjort. En ting er at vennene mine ikke ser på seg selv som feminister. En annen er at de ser på feminisme som noe negativt. I mine øyne er feminisme ganske individuelt, men dette er min fellesnevner: Alle vil gi kvinner like rettigheter som menn. Feministene vil gi dem like muligheter. For å supplere vil jeg sitere rapidolet Don Martin: "På samme vis som jeg er antirasist er jeg klart feminist". Jeg ser ikke på feminismen som en bevegelse som synes kvinner er bedre enn menn, slik den antirasistiske bevegelsen ikke foretrekker en hudfarge framfor en annen. Sånnsett er navnet kanskje litt upassende, men den lærde disputant burde være enig i mitt synspunkt. Jeg mener at menn kan, og absolutt bør være feminister. En feministisk mann elsker dama si for den personen hun er, og ikke for den kvinnen hun er.

Den største kampen kvinner står overfor i dag, mener jeg er kampen mot skjønnhetsindustrien. Det er ikke det at jeg ikke vil være pen, men det er faktisk slik at store selskaper tjener penger på at jenter verden over tror at de ikke er bra nok med mindre de forandrer på utseende sitt, gjerne daglig. Jeg har ingen tall på hvor mange skjønnhetsprodukter som fins for jenter contra gutter, men jeg kan tenke meg at det er minst tre ganger så mange. Og holdningene til kvinners idealer sitter dypt inne. Jeg har snakket med flere jenter som mener at de må fjerne hår av hygeniske årsaker. Når jeg spør dem om gutter også må gjøre det sier de "nei, selvfølgelig ikke", men har ingen argumenter for at hår er mer hygenisk på det andre kjønn.

Utover dette har vi selvfølgelig spørsmålet om fødselspermisjon. Jeg vet ikke hva som lar seg gjøre økonomisk, men jeg sier åtte måneder på hver forelder*. Mange av de jeg kjenner sier at man bør få bestemme fordelingen selv, men hvordan skal vi unngå dikriminering i arbeidslivet da? Arbeidsgiveren vil uansett tenke at kvinner i en viss alder vil få barn, og at det er stress med permisjon. Er situasjonen lik for kvinner og menn er i hvertfall motivasjonen for dette borte. Mens vi er inne på likestilling i arbeidslivet vil jeg si at kvotering av kvinner til styrer er tullete. Hvis jeg noen gang skal sitte i et styre vil jeg vite at jeg sitter der fordi jeg er jævlig god, og ikke på grunn av en regel. Et annet tiltak som heller bør gjennomføres er sammenføring av begrepene skift og turnus. Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om hva begrepene innebærer, men av 8. mars-utgaven av Dagsavisen forsto jeg det som at hovedforskjellen var at de som jobbet skift fikk bedre lønn enn de som jobbet turnus. Og tilfeldigvis går typiske manneyrker i skift og kvinneyrker i turnus. Det å legge om kjønnsrollene ved å få en 50/50 fordeling i yrkene ser jeg ikke som en nødvendighet. Jeg syns folk skal jobbe med det de vil, men med lik lønn.

Jeg håper at "antifeminister" som leser dette kanskje tenker seg litt mer om før de syns feminister er tullinger heretter.

*Nå skal man kanskje ikke stole på wikipedia, men der står det at i sverige får man 16 måneder.

søndag 16. mars 2008

prat

Jeg husker ikke om jeg fortalte at jeg kjøpte The Kooks-skiva, men nå har jeg i hvertfall fått hørt litt på den, og jeg elsker fire sanger allerede, og det er ganske bra til meg å være. (Særlig setningen "Oh go to Hollywood" på Ooh la)

Har tatt fram gitaren litt i dag også, og det var kos. Merker at jeg har blitt ganske mye dårligere siden jeg var femten, da :P Håper jeg får spilt meg litt opp igjen, for underarmene mine er ikke så fine som de var :3

Har lånt noen gamle bøker om oppdagelsesreiser av pappa. De er ganske spennende, men litt trauste. Håper jeg kommer meg gjennom dem, for jeg er ganske interessert i emnet. De lukter litt bokorm, da.

Current track: The Kooks - She Moves In Her Own Way

fredag 14. mars 2008

Nine In The Afternoon

Er seriøst trøtt. Sov tre timer da jeg kom hjem fra skolen i dag, og var helt desorientert da jeg våkna.

Tenkte jeg skulle snakke litt om Panic At The Discos nye låt, Nine in the Afternoon


Jeg synes Beatles-inspirasjonen neppe kunne vært tydeligere enn her, men på en positiv måte. Det er veldig inspirert, men absolutt ikke rip-off. Det som irriterer meg er heller dyrehodene bandet har på seg i denne videoen. Da renner begeret litt over. I Am the Walrus, anyone? Jaja, det er vel ikke Ryan og co som har skylda. Jeg gleder meg til å høre det nye albumet deres, som kommer ut 25 mars. Håper jeg har satt av penger til det :P

onsdag 12. mars 2008

Messias, ny musikk og sånn

Yo. Fikk kredittkort i dag! Selvom jeg prøver å spare penger om dagen måtte jeg teste det ut med litt platekjøp. Kjøpte Delgados - Hate og Ska Cubano - Ay Caramba fra HMV. Jeg håper de ruler begge to. Delgados var vel mest på grunn av introen til Gunsligner Girl. Den er så sykt fin! Lasta ned en versjon, men den hadde veldig dårlig lyd i trommer og bass. Blir digg å høre den ordentlig, jeg håper bare at de andre sangene holder mål. Har en skive av dem, og den er sånn passe. Leste dog en anmeldelse av den hvor anmelderen sa at den var bra, men ikke like bra som hate fordi den mangla stryk.

Nå er det bare en konsert igjen av Messias. Og jeg som begynner å få dreisen. Tror ikke Eirin og jeg skal være med på neste prosjekt, og det er litt synd, for ejg emrker at jeg spiller mye bedre nå enn jeg gjorde før, bare ved å være med i orkesteret. Men jeg har ikke lyst til å sitte der aleine, og jeg merker at det er litt slitsomt å være de eneste som ikke kan det vi skal spille. Men jeg ser ikke bort fra at jeg blir med igjen dersom de skal ha et kult prosjekt ved en seinere anledning.

Var i Oslo i går, og kjøpte the kooks, the wombats og turboneger-skiver. Turboneger mest på grunn av at de skal spille på øya, og fordi Apocalypse dudes regnes som episk. Fikk kjøpt to volum av Hot Gimmick også. Fy søren, det er en teit serie :P

mandag 10. mars 2008

Vond skulder, mangafellesskap og Casiokids

Spilte Messias i går i Tune kirke i Særp (Sarpsborg, for de som lurer). Fy søren, det er noe av det mest smertefulle jeg har opplevd på lenge. I løp av de to og en halv timene vi spilte hadde vi to ganger ti minutters pause, og begge gikk med til massasje og sjokoladespising. Huff.

Skal spille i morgen også, denne gangen i Oslo. Eirin og jeg tenker å ta 14-toget inn og henge rundt og kose oss. Håper jeg får lønning i morgen, for jeg brenner etter å kjøpe flere nummer av Hot Gimmick :3

Det er så herlig på Outland, for uansett hvor teit manga man kjøper, så er det greit på grunn av det fellesskapet som oppstår ved felles mangadigging utover Love Hina.

Casiokids er nå bekreftet til Øya, så det blir bra. Digger Bagamoyo. Sånne snakkesanger er helt geniale.

søndag 9. mars 2008

Kaizers, kaizers og kaizers (men her tror jeg det slutter)

Var på kaizers-konsert i går!
Først dro jeg på jobb, og så tok jeg fire-toget inn til Oslo der jeg møtte Hanna. Så gikk vi litt i butikker, før vi skulle finne noe å spise. Hanna ville bruke pinner, og jeg visste om et asiatisk sted i nærheten av Sentrum Scene, så vi gikk dit. Ved scena sto det allerede en liten gruppe og venta på å få komme inn, tre timer før dørene skulle åpne. Da vi lette etter restauranten gikk vi forbi nødutgangen til Sentrum Scene, og da hørte vi Kaizers øve! Det var litt lol at vi sto der og fikk gratiskonsert, mens hardcorefansen sto i en ikke-eksisterende kø og ikke hørte noen ting.

Vi gikk og stilte oss i kø sånn i sju-tida, og straks etter begynte folk å komme. Snart var køen så lang at den strakte seg rundt hjørnet der Råkk og rålls pleide å ligge. Vi sto nesten forrerst. Etter å ha stått og venta en time slapp vi endelig inn. Vi hang fra oss klærne og stormet ned i lokalet. Det var masse førtiåringer på galleriet, og det var litt gøy. Hanna og jeg var enige om at vi sikkert også kom til å sitte der når vi ble førti. Etter en time med venting og allsang (ompa til du dør, resistansen, bak et halleluja) kom det endelig en fyr på scena. Det var en islandsk oppvarmingsdude med gitar som starta med en rolig sang. Det var litt mislykka, for mange i publikum bare fortsatte å prate mens han spilte, respektløse som de var. Det tok seg opp etterhvert, og mot slutten spilte han en eminent versjon av Billie Jean, og alle i publikum sang med.

Etter islandsduden trodde jeg Kaizers skulle på, men neida. Fire jenter i kjole entret scena. De viste seg å være dritgode på veldig mange instrumenter, og spilte litt kaizersaktig musikk som samtidig var inspirert av Ronja Røverdatter og litt ska. I bunn og grunn litt for "bondsk" for meg, men jeg ble så imponert, og syntes de hadde slikt scenetekke at jeg sikkert hadde kjøpt cd'en uansett.

Etter disse kom endelig timen. Lyset ble dempet, og et kaizersk lydspor ble satt på. Det varte og det varte, og det eneste som gikk gjennom hodet mitt var Interpols "spare meeeeeeeeeee the suspense....". Endelig entret de scena en etter en. Helge først, Janove sist. Åpningslåta var Maskineri, og refrenget tok helt av. Vi sto som sild i tønne, og alle hoppet som frosk. Reportoaret inkluderte gamle kjenninger som kontroll på kontinentet, ompa til du dør, bøn fra helvete og bak et halleluja, låter som hadde gått litt i glemmeboka for min del, nemlig Maestro, blitzregn baby, knekker deg til sist og Dieter Meyers Inst., samt en del fra den nye skiva, 9 mm, volvo i Mexico, den andre er meg og enden av november. Jeg savnet Toxic blod og forsåvidt også Dastard sønn. Litt rart at de ikke spilte Med en gong eg når bånn, siden det var den de øvde på. Jeg la også merke til at de ikke spilte en eneste låt fra Evig pint. Kanskje de ikke likte det albumet så godt?

Da det "offisielle programmet" var over fikk vi kalt dem tilbake, og de spilte tre sanger til, hvorav den siste var Apokalyps meg. Jeg og Hanna syntes det var en litt skuffende avslutning, og det syntes kanskje de andre også, for alle ble stående og klappe. Det hadde kanskje noe med at lyset fremdeles var av. "Det er ikke over før lyset går på", tenkte jeg for meg selv. Og sant nok, etter en liten stund kom gjengen tilbake og ga oss en nydelig versjon av Mr Kaizers hans Constanze og meg. Etter det måtte Hanna og jeg skynde oss som best vi kunne for å rekke siste toget hjem. Vi var ikke sikre på om det gikk 0039 eller 0048, så det var litt stress. Heldigvis var det sistnevnte, så vi slapp å slite.

Alt i alt var det en bra dag og konsert. Jeg gleder meg til å lese anmeldelsen av den i avisa senere.

onsdag 5. mars 2008

Nye ord, School Rumble og dikt

Ah, nytt ord! Jeg har lenge tenkt over hvor fint ordet "disgusted" er, og at vi mangler et tilsvarende ord på norsk. La meg utdype:

That colour is disgusting, it disgusts me, I am disgusted by it. Min egen private oversettelse er "foreklet", men jeg regner med at det må forklares ved bruk. Hvis noen for lyst til å hjelpe meg å få det inn i ordboka, så bruker man det som distgusted. eks "Jeg er foreklet av oppførselen din" Når jeg tenker meg om... så var det ikke noe bra likevel, ikke bruk det. MEN et annet ord som falt meg inn i dag (inspirert av en You[Tube]kommentar) er awesomed. Dette ordet er også likt som disgusted. F. Eks "I'm awesomed by your video" betyr rett og slett "your video is awesome". Dette ordet var litt bedre.

"I don't let boys hang around in my bathroom"

Forresten har jeg blitt dårlig i Freecell pga for mye Edderkoppkabal. Tsk.

På animefronten ahr jeg begynt å se på School Rumble igjen. Jeg begynte å se på det for et år sida eller noe, men syntes ikke det var så kult. Nå derimot sitter jeg og ler for meg selv av serien. Mest av ting som skjer mellom Tenma/Harima eller Tenma/Karasuma (Arigatou... Kappa-san?)

Skrev et dikt i dag. Det lød omtrent slikt:

Johann Sebastian er mitt navn
jeg hilser deg med glede
når Henrik holder egen havn
og ikke er til stede

Jeg skriver mest om trær og slikt
men ikke stort om bæsj
Nå ender jeg mitt nye dikt
med en pikardisk ters*

For de som ikke vet hva en pikardisk ters er, sjekk ut J.S. Bachs fuge nr 6 i d-moll. Hint: Sluttakkorden vs. resten av sangen. Her skjer det noe, dere!

tirsdag 4. mars 2008

Diller, Uro og ?

Åh, jeg har fått to diller: Nedenfor nevnte The Moaning Myrtles (Spesielt Fred George and Myrtle) og Edderkoppkabal. Jeg har spilt Freecell veldig lenge, men Edderkoppkabal er en fin forandring, men det er litt vanskeligere, syns jeg.

Uro i sta. Den var veldig kjedelig i begynnelsen, men tok seg opp. Var deilig å se et tryne som ikke var oppbrukt (Marko). Hovedpersonen var helt dust i trynet da, og jeg merka at det egentlig ikke funker med en usympatisk hovedperson, spesielt ikke i en sånn film hvor vedkommende klarer å vikle seg inn i vanskelige situasjoner. Man blir lissom ikke bekymra og sitter ikke og håper at det skal løse seg, slik man burde i en sånn film.

Har ikke noe tredje punkt. Det er litt kjipt.

mandag 3. mars 2008

Roskilde, Izzat og Ringenes Herre

Jada, jada. Jeg vet det blir mye snakk om Roskilde her, men jeg må få utløp for min frustrasjon. Nå er Neil Young lagt til programmet. Joda, en meget stor artist, men det er ikke en jeg ahr noe stort behov for å se. Når de først skal booke giganter kan de vel heller presse The Strokes til reunion?

Så til noe annet. Jeg var alene hjemme på lørdag, og benyttet som vanlig anledningen til å se en god film. Jeg liker nemlig aller best å se på film alene, og så eventuelt diskutere den med andre etterpå. Uansett, filmen jeg så var Izzat. For å være ærlig hadde jeg ikke spesielt store forhåpninger til denne filmen. Desto større var den positive overraskningen. Jeg tror denne filmen må være en av de beste norske filmene jeg har sett noensinne. Ikke at det sier så mye, men den var bra. Det eneste som irriterte meg var at de voksne versjonene av de tre hovedpersonene ikke så spesielt pakistanske ut. Jeg har sikkert ikke peiling, og det er kanskje ikke så viktig for historien, men. Ha som spilte hovedpersonen var veldig kul. Han hadde sånn dramatisk mørk stemme, så jeg er sikker på at utenom filminnspillinger så er han den stemmen som sier "Denne uken på NYPD Blue" og liknende.

Leser Ringenes Herre nå, forresten. Begynte rett på Atter en konge, fordi jeg har lest de to første kapitlene i flere mislykkede forsøk på å komme gjennom boka. Denne gangen synes jeg det er veldig spennende da. Jeg vet Tolkien er en av vår tids største forfattere, men jeg må innrømme at med så mange andre så er historien litt bedre enn skildringen. Det kan ha noe med oversettelsen å gjøre, selvfølgelig, men jeg syns mye av det som står i boka er litt kronglete. Jaja, jeg skal ikke klage. Mannen står jo bak et uvurderlig epos.

Under en uke til kaizers, yay!

lørdag 1. mars 2008

Moaning Myrtles, Rhettandlink og Henrik Wergeland

Wizard rock.
Det er akkurat som det høres ut. For et par år siden spredte det seg en bølge, i spesielt i Amerika, av Harry Potter fans som bestemte seg for å lage musikk inspirert av JK Rowlings fantastiske bøker. Bandene heter ting som Harry and the Potters, Tonks and the Aurors eller The Butterbeer experience. Min klare favoritt er The Moaning Myrtles, og poenget i denne posten er vel å anbefale dette bandet til massen. Sjangermessig er det litt pianorockaktig. Veldig fine melodier, litt old-school. Det er kanskje en fordel å digge Harry Potter, men jeg tror ikke det er et must. (Sjekk MySpace)

Mens vi er inne på internettanbefalinger sjekka jeg nylig ut Rhettandlink, som står bak "The Facebook song". Alle sangene deres bør tittes på. Duoen kan helt greit sammenlignes med Flight of the Conchords.

Arg, nå bør jeg skrive ferdig essay om Henrik Wergeland. Jeg har jo vært småforelska i fyren siden vi leste "Til Min Gyldenlak" i tiende, men dette er en vanskelig oppgave. Må fremstille ham som språkfornyer, forfatter og samfunnskritiker. Er vel bare å trekke sammenligninger og linjer, men med hvem? Jeg tenker egentlig Joakim Berg sånn poetmessig, men vi får se.