Moaning Myrtles, Rhettandlink og Henrik Wergeland

Wizard rock.
Det er akkurat som det høres ut. For et par år siden spredte det seg en bølge, i spesielt i Amerika, av Harry Potter fans som bestemte seg for å lage musikk inspirert av JK Rowlings fantastiske bøker. Bandene heter ting som Harry and the Potters, Tonks and the Aurors eller The Butterbeer experience. Min klare favoritt er The Moaning Myrtles, og poenget i denne posten er vel å anbefale dette bandet til massen. Sjangermessig er det litt pianorockaktig. Veldig fine melodier, litt old-school. Det er kanskje en fordel å digge Harry Potter, men jeg tror ikke det er et must. (Sjekk MySpace)

Mens vi er inne på internettanbefalinger sjekka jeg nylig ut Rhettandlink, som står bak "The Facebook song". Alle sangene deres bør tittes på. Duoen kan helt greit sammenlignes med Flight of the Conchords.

Arg, nå bør jeg skrive ferdig essay om Henrik Wergeland. Jeg har jo vært småforelska i fyren siden vi leste "Til Min Gyldenlak" i tiende, men dette er en vanskelig oppgave. Må fremstille ham som språkfornyer, forfatter og samfunnskritiker. Er vel bare å trekke sammenligninger og linjer, men med hvem? Jeg tenker egentlig Joakim Berg sånn poetmessig, men vi får se.