Om feminisme

Jeg var hos Renate på tirsdag, sammen med en annen liten gjeng, da det begynte å snakkes stygt om feminisme. Vi hadde jo egentlig vært gjennom det før, under skolevalget i fjor. Da hadde rød ungdoms representant åpnet med å si "jeg er feminist", og Renate mente at det var det verste hun kunne gjort. En ting er at vennene mine ikke ser på seg selv som feminister. En annen er at de ser på feminisme som noe negativt. I mine øyne er feminisme ganske individuelt, men dette er min fellesnevner: Alle vil gi kvinner like rettigheter som menn. Feministene vil gi dem like muligheter. For å supplere vil jeg sitere rapidolet Don Martin: "På samme vis som jeg er antirasist er jeg klart feminist". Jeg ser ikke på feminismen som en bevegelse som synes kvinner er bedre enn menn, slik den antirasistiske bevegelsen ikke foretrekker en hudfarge framfor en annen. Sånnsett er navnet kanskje litt upassende, men den lærde disputant burde være enig i mitt synspunkt. Jeg mener at menn kan, og absolutt bør være feminister. En feministisk mann elsker dama si for den personen hun er, og ikke for den kvinnen hun er.

Den største kampen kvinner står overfor i dag, mener jeg er kampen mot skjønnhetsindustrien. Det er ikke det at jeg ikke vil være pen, men det er faktisk slik at store selskaper tjener penger på at jenter verden over tror at de ikke er bra nok med mindre de forandrer på utseende sitt, gjerne daglig. Jeg har ingen tall på hvor mange skjønnhetsprodukter som fins for jenter contra gutter, men jeg kan tenke meg at det er minst tre ganger så mange. Og holdningene til kvinners idealer sitter dypt inne. Jeg har snakket med flere jenter som mener at de må fjerne hår av hygeniske årsaker. Når jeg spør dem om gutter også må gjøre det sier de "nei, selvfølgelig ikke", men har ingen argumenter for at hår er mer hygenisk på det andre kjønn.

Utover dette har vi selvfølgelig spørsmålet om fødselspermisjon. Jeg vet ikke hva som lar seg gjøre økonomisk, men jeg sier åtte måneder på hver forelder*. Mange av de jeg kjenner sier at man bør få bestemme fordelingen selv, men hvordan skal vi unngå dikriminering i arbeidslivet da? Arbeidsgiveren vil uansett tenke at kvinner i en viss alder vil få barn, og at det er stress med permisjon. Er situasjonen lik for kvinner og menn er i hvertfall motivasjonen for dette borte. Mens vi er inne på likestilling i arbeidslivet vil jeg si at kvotering av kvinner til styrer er tullete. Hvis jeg noen gang skal sitte i et styre vil jeg vite at jeg sitter der fordi jeg er jævlig god, og ikke på grunn av en regel. Et annet tiltak som heller bør gjennomføres er sammenføring av begrepene skift og turnus. Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om hva begrepene innebærer, men av 8. mars-utgaven av Dagsavisen forsto jeg det som at hovedforskjellen var at de som jobbet skift fikk bedre lønn enn de som jobbet turnus. Og tilfeldigvis går typiske manneyrker i skift og kvinneyrker i turnus. Det å legge om kjønnsrollene ved å få en 50/50 fordeling i yrkene ser jeg ikke som en nødvendighet. Jeg syns folk skal jobbe med det de vil, men med lik lønn.

Jeg håper at "antifeminister" som leser dette kanskje tenker seg litt mer om før de syns feminister er tullinger heretter.

*Nå skal man kanskje ikke stole på wikipedia, men der står det at i sverige får man 16 måneder.