Nye band!

Den beste måten å finne nye band på er rett og slett å planlegge reiser. Kanskje aller helst til en god musikkfestival, som for eksempel øyafestivalen. Da er det bare å ta seg den tida det tar å sjekke ut alle banda som spiller og finne ut hvilke du liker og ikke liker. Våre dager er spesielt tilpasset slik aktivitet, vi er nesten bortskjemte med internett og Myspace som det viktigste bindeleddet mellom alternative band og et sultnt popleit publikum.

Det fine er at det ikke bare er festivalen er som har god musikk. Skal du til en by med over 500 000 innbyggere, er det garantert en konsert mens du er der. Saumfar internett, og sjekk ut alle banda som skal spille på det aktuelle stedet når du er der. Kanskje du finner noe du digger skikkelig. selv det å gå på konserter med band du kjenner til fra før av kan by på positive overraskelser, og nye musikalske bekjentskaper. Eirin og jeg ble for eksempel svært begeistrede for The Pistolas da vi så dem varme opp for Tokyo Police Club for to år sida. Nå har bendet riktignok lagt opp, noe som alltid er trist når man begynner å like et band, men det var jo bare tilfeldig.

Masse rambling. Er kanskje på tide at jeg kommer til poenget og slenger ut de fine banda jeg har oppdaga i det siste:

Dirty Projectors:
Del av den kreative indiebølgen i New York. Ganske kunstnerisk, type artsy. Ezra og Rostam fra Vampire Weekend har vært med her tidligere. Kjempefine vokalharmonier!
www.myspace.com/dirtyprojectors

Crystal Antlers:
Kanskje litt mer shoegaze-aktig, er ikke sikker. Digger hvertfall den låta som heter "Andrew". Både disse og DP kommer på øya. Be there!
www.myspace.com/crystalantlers

Years of Rice and Salt:
Ganske digg plain slappavproggarocktypeting. Vanskelig å forklare :P
www.myspace.com/yearsofriceandsalt

The Dø:
Kjempefin vokalist! Veldig variert reportoar. Jeg skjønner meg dog ikke helt på bandnavnet. Vokalisten er finsk, og har forutsetninger til å vite hva ordet "dø" betyr på nordisk, men allikvel antyder "about me"-seksjonen på myspacen deres at de bare refererer til do som i do-re-mi. Hmm. The Bridge is Broken er finest.
http://www.myspace.com/thedoband

Ellers håper jeg at dere alle har kjøpt platene til Deerhunter og Grizzly Bear (øyaband!). Southern Point av sistnevnte er utrolig fin. Animal Collective er vel også såpass gammelt nytt at det ikke er vits å nevne dem, selv om jeg personlig ikke har sjekka dem ut før nå. Litt flaut, men jeg liker det jeg hører.

Pels?

Jeg leste om pels i sta. Jeg fant en faq om kaninpels, der alle svarene var tydlige: Selv om det er vintage, så sender det feil signaler. Joda. Men bør jeg kaste mammas kaninpelsjakke fra 70-tallet pga det? Det er en fantastisk pen og varm jakke, og når det gjelder det å kle seg i et lik, hvordan er det verre enn å spise et lik? I følge faqen var kaninpels fra dagens industri ikke den samme som den fra kjøttindustrien. Faqen sa dog ingenting om hvordan det var tidligere. Jeg tror jeg får håpe at kaninene som måtte gi pelsen sin for å lage min jakke ble spist, og at jeg ikke blir et moteikon med det første. I verste fall kan jeg jo bare late som om pelsen er falsk.

Sjekk ut tøft band: www.myspace.com/lauratheband

P.S.
Jeg vil bare understreke at jeg overhode ikke støtter pelsindustrien og deres inhumane behandling av dyr. Jeg har ikke noe egentlig behov for å gå med pels, jeg syns bare det er dumt å kaste en god og varm jakke.

yeah

Nå har øyafestivalen lansert flere navn. Jeg har både Arctic Monkeys, Hello Saferide, bob hund, Datarock og Farmers Market å se fram til. Skal tro om ikke Chairlift, Marit Larsen og Bon Iver er verdt et besøk også.

Ellers er jeg svært forvirret over Okgo, bandet som er kjent fra musikkvideoene Million ways og Here it goes again, der de danser med eller uten treemøller. Jeg har alltid trodd at det var han skallede med briller som var vokalisten, fordi han mimer i videoene, men nærmere googling viser at det faktisk er han kjekkeste i bandet som er det. Er det et type "vi selger ikke pga utseende"-triks?

Klassikere: Brødrene Dal og Michael Jackson med Wanna be startin' somethin

Litt musikalsk oppdatering

Har fått veldig dilla på Deerhunter med låta Nothing ever happened. Det er noe litt Lukestar over den, men i så fall det beste av Lukestar, type White Shade og House of Orion.

Var på biblioteket idag og lånte monologer som jeg kan bruke på opptaksprøve til Teaterhøgskolen. Ikke at jeg tror jeg kommer inn, men det er bedre å prøve enn å bare gi opp, ikke sant? Alle tenker på framtidsplanene sine om dagen. I går var jeg hos Eirin, og vi så på leiligheter på www.tinde.no. Vi fant en sinnsykt fin en, som jeg med glede hadde takka ja til selv. Jeg vil helst bo i en gammel bygård, for de er så fine :)

Dette er litt gamle nyheter, men Arctic Monkeys kommer til Øya! Selv om jeg ikke er verdens største fan av bandet gledet det meg å lese det. Jeg tror jeg skal anskaffe Favourite Worst Nightmare før den tid kommer. Andre cd-er som står høyt på ønskelista er:

Burningpilot - Cold Caller
The Duke Spirit - Neptune
Little Joy - Little Joy
Franz Ferdinand - Tonight: Franz Ferdinand

Rett etter fødselsdagen min skal også Nickel Eye gi ut plate, så det blir bra.

Amélie, mer of Montreal og Graham Coxon

Så Amélie igjen i dag. Fikk så inderlig lyst på grunna av en reklameidé jeg fikk til Gusmania i går. Jeg sier ikke noe før jeg eventuelt har lagd et utkast :P Uansett liker jeg filmen likegodt etter sikkert tiende gang jeg ser den. Det er nesten så jeg driter i at det er klisjé, og sier at det er yndlingsfilmen min.

Tenkte forresten å komme med en anbefaling. Skulle tegne her om dagen, og hentet fram en glemt cd fra bokhylla, nemlig Graham Coxons The Kiss of Morning. Jeg trodde det bare var to-tre fine sanger på den, men det viste seg å være en kremplate! Hvis du ikke er så opptatt av vakker vokal, og kan tåle amerikansk fjellmusikk er plata absolutt noe å anbefale. Live Line og Good Times er nok de fineste sangene.

Nå har jeg også kommet gjennom hele of Montreal-skiva. Den er rett og slett fantastisk! Det er lissom en mønsj av nesten alt jeg syns er fint. Drita retro, og samtidig hypermoderne. Og selvom det bare er Kevin Barnes som synger er det sykt variert vokal. Herlig! La dessuten merke til at han opptil flere ganger synger "Lille venn" i teksten. Hørte det første gang i Death is Not a Parallel Move , selv om jeg utallige ganger hadde hørt And I've Seen a Bloody Shadow tidligere. Notorisk som jeg er når det gjelder å høre feil hadde jeg hørt "Linda VanderHart is not dead" istedet for "Lille venn, the heart is not dead", som det tilsynelatende er. Tragisk nok syns ejg min egen versjon var finere, så jeg tror jeg skal bruke Linda i mine egne komposisjoner, som forresten tar litt ny kurs nå. Merker at jeg er litt påvirka av musikk a la Nickel Eye om dagen.

Ellers ble livet mitt brått forvandlet til en julekalender, da fiolinmakeren ringte første desember og sa at fiolinen min var skadet så grasalt at det ville koste 7000 å reparere den. Hver dag hadde en hendelse som passa til en episode, men i går fikk jeg vite at han skal gi meg studentrabatt, altså halv pris. Det var selvfølgelig bra, siden jeg allerede sliter litt økonomisk. Dessverre ble plottet til kalenderen borte nå, med mindre det skjer noe grusomt i morgen. Men jeg håper jo at det ikke gjør det, eller at det i så fall ordner seg til jul :)

Har muntlig eksamen i fransk i morgen. Må innrømme at jeg ikke er helt klar over hvordan det skal foregå, så jeg er litt spent. Eksaminatoren sa at mye ville foregå på norsk, så jeg håper fokuset er mest på forståelse, eventuelt at jeg skal lese litt tekst høyt for dem. Jeg har jo vist at jeg kan formulere meg skriftlig, ehe...

Kurt, Prosjektuke og Brighton?

Jeg blir bare mer og mer gira på of Montreal! I tillegg til de nevnte referansene hører jeg nå The Rapture, The Beatles, Queen, Pulp (både old school og 1992-96), Hot Chip og faktisk litt Fleet Foxes. Ønsker meg så sinnsykt denne plata, men må nok vente til desemberlønna, eventuelt til etter jul tilfelle jeg får den :3 De skal på europaturné sammen med Casiokids i januar da, og jeg er sykt frista. De skal ha en gig i Brighton i en helg, og det frister spesielt fordi Renate og jeg fikk en del venner der under Readingfestivalen, som har sagt at de kan skaffe oss spillejobb der og at vi kan bo der.

Så Kurt blir grusom sammen med Hanna og Renate i går. Den var ganske morsom, men slo absolutt ikke boka. Det meste som var bra med filmen var på en måte det som skilte seg fra boka, og alle detaljene i bakgrunnen. Mistanken min om at historien var litt tynn til en spillefilm ble bekreftet, men de hadde flettet inn litt Kurt Quo Vadis? for å spe på. Men Bruse-Kurt var plutselig Sosse-Kurt i stedet!

Det var gøy på Steinergjenforening. Det er rart å møte noen man ikke har sett på flere år, egentlig. Noen forandrer seg mer enn man skulle tro;)

Beklager at jeg overøser innlegget med emoticons i dag. Jeg vet ikke hva som går av meg. Har forresten lagt ut Plym-Plym på Youtube, så nå er det bare å søke det opp hvis det fristet å høre på det.

Snart må det planlegges for Prosjektuka på park også. Jeg tror vi tenker oss en tidslinje fra <0 til 1900 i den klassiske delen og fra 1900 til nå i "rockedelen" eller vha man nå skal kalle den. Jeg prøver å få til My strange uncles from abroad av Gogol Bordello, men vi får se hva det blir til.

of Montreal, Brand og gjenforening.

Herregud!

Snappa med meg et Plan B da klassen var i Oslo på tirsdag. Leste om of Montreal og fikk et behov for å sjekke dem ut. Det er lissom et eller annet sted mellom Late of the Pier, Prince, Scissor Sisters og kunstmusikk mellom 1945 og 1970. Jeg syns hvertfall det er sinnsykt fett så langt, men det spørs om det varer. Sånn musikk kan fort bli sånn man blir lei av etter et par gjennomhøringer, men i følge Plan B-journalisten var det nettopp etter tre-fire snurrer at man ville elske den, så jeg skal ikke dømme ennå.

Mens jeg nevner osloturen; grunnen til at klassen dro var for å se Nationalteatrets oppsetning av Ibsens Brand. Den med kjente sitater som "Evig eies kun det tabte" og "Vær deg selv fullt ut og helt, og ikke stykkevis og delt", som Ravi siterer i sangen utadæsjælopplevelse. Det var konge! Hele stykket åpnet med at de inviterte folk opp på scena for å danse. Klassen vår hadde plasser på galleriet, men det hadde de tenkt på. Det var nemlig montert en svær sklie ned på scena, som vi villig kjørte ned og danset bl.a med Torbjørn Harr fra Mars og Venus. Stykket var dødsbra. Teksten var drita vanskelig selvfølgelig, men scenografien var genial. De hadde også fått med seg et lag av dødsproffe sangere, og ho ene hadde en av de vakreste stemmene jeg har hørt i hele mitt liv. La ved et bilde av oss nede på scena, ikke saksøk meg :)


(Fotograf Anna E. Randby)

Tror jeg må skrive ønskeliste snart. Dreit i det i fjor, men det ble ubehagelig for både den ene og den andre, så da får jeg gjøre det i år selv om det føles litt ego. På lørdag er det julemarked på steinerskolen. Da blir det gjenforening for gamleklassen, yay!